Lufttrykk
og høyde
Trykket avtar med høyden
Lufttrykket
på en gitt høyde kan ses på som den totale vekta av all luft som er over denne
høyden. Jo høyere opp en kommer, jo færre luftmolekyler er det. For eksempel så
er det færre luftmolekyler i
50 km høyde enn i 12 km høyde. Derfor er lufttrykket høyere på 12 km enn på 50
km.
Ved havnivå har vi vekta av hele
atmosfæren over oss
Siden mer enn halvparten av atmosfærens
molekyler befinner seg under 5.5 km, så vil lufttrykket minke til ca 50%
(500mb) ved 5.5 km høyde. Over denne høyden avtar lufttrykket saktere.
Isobarer
Linjer med konstant (samme) trykk
Linjene
på værkartet forbinder steder med samme trykk. Disse kalles for Isobarer. Isobarene
er generert fra observasjoner av trykket på forskjellige steder. (Som
dybdekurver i kart)
På bildet under ser vi to Isobarer. Langs
den øverste er det 996 mb i alle punktene, mens den nederste har 1000mb i alle
punktene
Et hvilket som helst punkt mellom disse
Isobarene vil ha et trykk mellom 996mb og 1000mb. For eksempel vil et sted med 998mb være midt i mellom .
Lufttrykket
ved havnivå blir innrapportert flere ganger i døgnet. Derfor er også oppdaterte
værkart med Isobarer tilgjengelig.
Slike
værkart er nyttige hjelpemiddel for å finne områder med lavtrykk og høytrykk.
Når Isobarene ligger tett, blir det
sterkere vind enn når de ligger langt fra hverandre.
Høytrykk
Eller antisyklon
Et
høytrykks senter er der hvor det er malt det høyeste trykket relativt til
områder rundt. I alle retninger ut fra senteret vil trykket falle. Rundt slike
høytrykk vil vinden blåse med klokka (antisyklon)
På
den nordlige halvkule vil vinden blåse med klokka rundt et høytrykk, mens den
vil blåse mot klokka på den sørlige
halvkule
** Press "Reload" to restart the animation **
Luften
I område rundt høytrykket, har en fallende tendens. Dette motvirker skydannelse
som stort sett bare skjer i stigende luft. Det er derfor vi ofte får pent vær når
det er høytrykk.
Lavtrykk
Eller sykloner
Et
lavtrykks senter er der hvor det er målt det laveste trykket relativt til
områder rundt. I alle retninger ut fra senteret vil trykket stige. Rundt slike
lavtrykk vil vinden blåse mot klokka
(syklon)
På den
nordlige halvkule vil vinden blåse mot klokka rundt et lavtrykk, mens den vil
blåse med klokka på den sørlige
halvkule
** Press "Reload" to restart the animation **
Stigende
luft rundt et lavtrykk, gir som oftest skydannelse. Derfor blir det ofte regn
og overskyet vær I nærheten av et lavtrykk.
Transport av luftmasser
Varm luft strømmer nordover og kald luft
sørover
Sykloner
spiller en viktig rolle i jordas distribusjon av fuktighet og varme. Vinder som
roterer mot klokka, syklonisk, vil transportere store mengder varm og fuktig
luft fra lave til høyere breddegrader.
|
|
Når lavtrykket
intesiveres, vil vinden øke, og vi får transportert store mengder luft. |
Om vi
tegner inn fronter rundt lavtrykket, vil bilde se slik ut:
Sydlige
vinder på østsiden av lavtrykket, transportere varme og fuktige luftmasser
nordover. Denne varme og fuktige luften gir ofte nedbør. En varmfront er
forkanten av en slik lufttransport. På vestsiden av lavtrykket sørger nordlige
vinder for at en kaldere luftstrøm flyter sørover. Forkanten på denne
luftstrømmen kalles kaldfront.
Fronter
Skillet mellom luftmasser
En
front er definert som overgangssonen mellom luftmasser med forskjellig tetthet.
Frontenes utstrekning går bade horisontalt og vertikalt.
Varm Front
Overgangssone fra kald til varm luft
En
varmfront er definert som overgangen der en varm luftmasse fortrenger en kaldere.
Varmfrontene beveger seg som regel fra sørvest til nordøst, og luften bak
fronten er varmere og fuktigere enn
lufta foran den
Symbolet
for varmfront er en heltrukket linje med halvsirkler på den kaldere siden.
Kald Front
Overgangssone fra varm til kald luft
En
kaldfront er definert som overgangen der en kald luftmasse fortrenger en
varmere. Kaldfrontene beveger seg som regel fra nordvest til sørøst, og luften
bak fronten er kaldere og tørrere enn
lufta foran den
Symbolet
for kaldfront er en heltrukket linje med trekanter på den varmere siden.
Pungosoft © 2004